3 søsken

Hjem!

Etter tre heftige og herlige uker i Bangkok, dro vi hjem igjen til Mukdahan. Det var mye som måtte ordnes før vi kunne dra; hvorav det viktigste var å overlevere de rette papirer til ambassaden og få klarsignal fra legen om at Tomas sin gulsott var på tilbakegang. På bildet over er han ikledd hentesett som bestemor på Askøy har strikket. Er han ikke fin?

Vi dro, med våre 16 (!!!) kolli, etter en intens julegaveshopping inneklemt blant alt for mange tannlegebesøk. Jeg (Maria) håper jeg nå har vært nok til tannlegen for et langt liv, men det varer vel ikke lenger enn til neste sving før enda en ny fylling må byttes ut og det faller ut en tann. Sier de ikke at man mister en tann for hvert svangerskap?!

Det har vært deilig å komme hjem. Espen og jeg merker kolossal forskjell på å ha barna i barnehage versus en to-roms i 23. etasje. Espen har fått stadfestet influensa, som forklarer hvorfor han hanglet hele tiden i Bangkok. Nå kan vi derimot ligge langflate i sofaen når Tomas sover på dagtid...Espen for å bli frisk, og jeg for å ta igjen tapt nattesøvn. Uvurderlig!

Tomas er et nydelig barn! Han sover vanligvis veldig godt, men i natt var det ingen tvil om at han hadde skikkelig vondt i magen...Han nyter et bad og kan ligge lenge i vannet og vise at han liker seg. Alle veivende babybevegelser stanser opp og han blir helt rolig når han blir massert. Det er utrolig flott med et spedbarn i huset igjen, og jeg nyter å være mamma!

Avkobling

Det er ikke bare barnepass og misjonsarbeid som fyller hverdagen vår. Det er utrolig godt å koble av med noe fullstendig annet, det er faktisk helt nødvendig. Nettet kommer oss til unnsetting. For Marias del går det i å holde kontakten med venner på Facebook. For min egen del (Espen) går det mye i engelsk fotball.

Premier League er jo godt i gang i England. Hot for tiden er "Fantasy Premier League". Her samles hver uke over 2 millioner deltakere på nett. Felles er at de alle mener de har greie på engelsk fotball og kjemper om flest mulig poeng. Man setter sammen sine egne lag og spillerne får poeng etter hvordan de spiller i kampene sine. Blant de over 25 000 norske deltakerne er jeg. Mange av mine venner i Norge og Thailand har en egen liga, og her er det beinhard kamp om poeng, heder og ære. Jeg kan gjerne fortelle hvem som leder vår lokale liga.



Premier League er veldig populært her i Thailand og mange av kampene blir vist på TV. I tillegg tok Bryan Robson denne uken over etter Peter Raid som thailandsk landslagstrener. Så det er mye engelsk fotball her. Og det liker vi.

Så håper vi til slutt at Odd Grenland kjemper seg opp til tredjeplas i eliteserien igjen.

Storby

Bangkok er en storby. Dette er utsikten fra der vi bor.

I Bangkok

Når vi nå først er her i hovedstaten, prøver vi å få med oss noen av byens gleder. Det første bildet er fra byens største park, Lumpiniparken. Her er det liv både tidlig og seint, og Marte og Henrik trives godt på lekeområdet. Med medkjøpt niste og brus, blir dagen god.
Her prøver vi oss i det nyåpnede "Fun-arium". I dette anlegget var det et skikkelig stilig og moderne klatreanlegg. Her har barna fyllt opp en beholder med plastballer ved hjelp av trykkluft. Når beholderen var full, slapp den ballene ned igjen til stor begeistring.

Ok, det er ikke bare gleder i Bangkok. De siste dagene har hele familien, ja iallefall de som har tenner, vært hos tannlegen. Det var første gang for Marte, men hun kom igjen dette også. Maria har tenkt å bruke hele lønningen denne gangen på å plassere inn en bro i tanngarden. NMS vil jo gjerne i alt de gjør være en "Brobygger i ord og handling"..., noe vi altså tar til etterretning og vi koster gjerne på oss en bro eller to.

Tomas update

Ser at det er veldig mange treff på bloggen vår for tiden, hele 122 dagen etter at Tomas var født. Regner med at interessen i stor grad dreier seg om den nyankomne. Derfor kommer det noen flere bilder i dag.

Maria lå på sykehuset i 3 netter. Det var god forpleining ved utsjekking. Selvfølgelig måtte den nybakte moren fraktes til taxien i rollestol, 3 medhjelpere transporterte Tomas, Maria og bagasjen. Pappaen tok bilder og passet de 2 andre barna.

Deretter bar det til hotellet/leilighetskomplekset vi bor på. Akkurat denne dagen startet de restaureringen av rommet ved siden av vårt rom. Ikke ideelt med hamring og borring dagen lang for en sliten familie. Vi flyttet alle tingene over til et annet ledig rom. Det skulle bli deilig med fred og harmoni. Men da faller Henrik inn i vinduskarmen og vi får et kutt i hodet. Dermed bar det tilbake til sykehuset vi nettopp sjekket ut av. Heldigvis var stripsing alt som skulle til.

Vi har vært litt syke med feber og forkjølelse de siste dagene. Men det går ikke an å holde seg inne hele dagen, derfor har det blitt noen utflukter. Merker at der er litt trangere enn tidligere i taxi-baksetet med 3 barn.

Tomas spiser og sover. Han er en flott gutt. Han har litt gulsott og det gjør han ekstra trøtt. Det passer oss egentlig godt. Siden det ikke er farlig, tar vi imot all hjelp til hvile med takk.

Takk til alle dere som har sendt oss hilsen på bloggen, mail og facebook.

Velkommen til oss Tomas

29. september ble Tomas er født på Bumrungrad sykehus i Thailand. Han er et Guds under og en flott liten gutt, 50 cm lang og ca 2700 gram tung. Henrik og Marte synes det var veldig spennende å ha fått et nytt søsken, og sykepleierne har allerede falt for hans sjarmerende smilehull.

Det er mulig Tomas er av den utolmodige typen, han ville iallefall ut 4 uker før tiden. Til vår store overraskelse!! Siden vi ville at han skulle bli født i Bangkok, hadde vi lagt en plan, men den ble ikke fullt til punkt og prikke.

Heldigvis rakk Maria fram til hovedstaden i tide. Men bare så vidt. Hun kom søndag kveld, og mandag ble hun lagt inn på fødeavdelingen, og 2 timer seinere var gutten født. Tidligere på dagen hadde doktoren beroliget med å si at det var lenge til fødsel, og vi 3 andre i familien kunne trygt komme om 14 dager. Men Tomas lot seg ikke stoppe, Maria startet å føde og vi andre rakk ikke fram til Bangkok i tide. Heldigvis gikk alt godt og nå gleder vi oss over en fantastisk gutt. Nå skal vi bli bedre kjent!

I en periode framover kommer vi nå til å være i Bangkok.

Bilder fra en begravelse

Denne uken var det begravelse i Phibun her i Nordøst-Thailand. Her følger noen bilder fra begivenheter.
Bilde 1: Kisten ble kjørt ut til risåkeren til avdøde. Familien valgte å kremere ham der framfor på menighetens kirkegård. Familien valgte også kremasjon framfor kistenedsenking i jord. Vi vandret i gravfølge hvor korset ble båret først og alle holdt i en hvit snor som gikk tilbake til likbilen med kisten.Bilde 2: Familien hadde gjort i stand et stort bål til kremasjonen. Mange hjalp til å plassere kisten opp på bålet. Som ledd i den kristne seremonien kunne alle hedre den avdøde med å legge blomster og små poser med jord på og rundt kisten. Kistelokket ble også åpnet slik at alle kunne se avdøde en siste gang.
Bilde 3: Til sist ble kramasjonen satt i gang. Etterpå ble beinrester samlet sammen og lagt i en slags stor urne. Avdødes kone var kremert på samme sted tidligere.

Begravelser er store seremonier her. Begravelsen fant denne gangen sted 3 dager etter dødsfallet. I mellomtiden var det hver kveld store samlinger og møter i landsbyen. Familien lagde mat til alle som kom tidlig og seint. Presten bodde hos familien og sov ved siden av kisten fram til begravelsesdagen.

Der hvor grillsesongen aldri tar slutt

Det er for tiden ubeskrivelig varmt, og det gjelder ikke bare de høygravide! Det er fremdeles regntid, men av uvisse grunner har årstiden valgt å fokusere på varmen denne gangen. Vi skifter klær to-tre ganger til dagen, og ser med håp og glede fram mot kuldetiden som vi vet kommer snart. Jo før, dess bedre.

Det kan kanskje virke noe snodig at vi velger å grille i en slik varme. Samtidig er det noe med å benytte seg av de mulighetene man har i dette klimaet, som vi egentlig liker ganske godt...En hit de siste ukene har vært "pinnebrød", noe barna ble introdusert for på gudstjeneste på Skotnes (et leirsted på Askøy) i mai. Siden har pinnebrød vært en hit, og vi kan meddele at et grillspyd gjør susen som alternativ til furukvist.

Her har barna besøk av naboene, Filip og Elias, som nå også har blitt glad i pinnebrød. Varme til tross, her tar grillsesongen aldri slutt. At vi må dusje en gang ekstra, betyr svært lite i den store sammenhengen.

Fokus på trening

Det er hektisk i Mukdahan for tiden. Den ene seminaret avløser det andre. Grunnen til all aktiviten, er at de færresete menighetsmedlemmene jobber nå. Men snart setter rishøsten inn, og da er det umulig å samle folk.

Det er en voskende erkjennelse iblant oss at vi må bruke mye tid på trening. Det er behagelig for tilhørerne å sitte stille å ta imot, men den nye kunnskapen setter seg bedre hvis man blir satt til å praktisere selv. Tema har også denne gangen vært "Evangelisering gjennom cellegrupper". Vi har brukt mye tid på å jobbe med den enkeltes vitensbyrd, samt bruk av små hefter for å presentere evangeliet. På bildet ser vi grupper på to og to som øver på å forklare evangeliet for hverandre.

Ellers var det et herlig sammensurium av lyder da vi trente på å være cellegruppeledere. Alle ble delt inn i små grupper der de skulle følge enkle cellegruppeprogram. For mange sitter det langt inne å ta på seg leder"hatten", men vi har tro på at trening, trening, trening skal gi resultater. Flere gjorde denne gangen avtale med sin lokale prest om oppstart av grupper. Vi håper de får det til.

Jeg, Espen, underviste denne gangen om noen hvorfor så mange har vanskelig for å se på seg selv som leder/cellegruppeleder. Med meg i undervisningen hadde jeg språklæreren Tik som ble kristen for 2 år siden. Hun har virkelig blitt grunnfestet i troen og hadde mange gode og sentrale tanker hun delte med de andre deltakerne. Hun har allerede blitt en leder med mange sterke kvaliteter.

Siste kvelden var det stor stemning for å gjøre noe ekstra ut av maten. Alle var med å lagde skikkelig "isaan"-mat. Her ser vi to av prestene traktere grillen med kyndige hender.

"Misjonærer gjør ting de ikke kan hele tiden"

Sitatet ovenfor er hentet fra vår gode kollega, Kari Sollie. Hun jobber på Den norske skolen her i Mukdahan og praktiserer stadig denne uttalelsen sammen med Kine Gahnstrøm, som også er lærer på skolen. Nylig har de startet opp et engelsk kor for de eldste thai-elevene på St.Joseph. For det første har tanken om at de skulle starte opp kor, vært fremmed. At de i tillegg skal foregå på engelsk er enda en bøyg de elegant strekker seg over.

Selv hadde jeg, Maria, en gigantisk grenseoverskridende opplevelse i vår. Da spilte jeg piano på gudstjenesten til den store kirkeåpningen i Mukdahan. Alt bygget på en misforståelse. Biskopen trodde han beordret kollega Eirin til å spille, men han blandet henne med meg. Uken etterpå spilte jeg til lovsangen på Misjonærmøtet, for deretter å lede lovsang og spille på seminar her i Mukdahan. På ingen måte en oppgave som ligger lett for meg, men tvert imot noe jeg har stor respekt for. Samtidig er det ingen tvil om at det er spennende og lærerikt å strekke seg selv!

I går hadde jeg enda en skjellsettende erfaring av å gjøre noe jeg ikke kan. Da var jeg trukket inn i Den norske skolen som tekstillærer med ansvar for å lære 4.klasse å strikke!!! Alt virket helt greit, til noen timer før jeg skulle i ilden og alvoret plutselig tynget meg: "Skulle jeg bli ansvarlig for å drepe all positiv lyst og engasjement for håndarbeid for elevene?!" Ansvaret tynget, men jeg så ingen utvei. Fremtiden vil vise hvordan strikkelysten deres vil utvikle seg.

Hvis vi følger temaet overskriften gir oss har vår kollega, Tore Heggernes, også en slags generalprøve denne uken. Vi skal igjen ha seminar på senteret i Mudahan, og som ny kollega blir han kastet ut i utfordringer han aldri tidligere har fått. Før jul kunne ikke Tore spille noe som helst piano. Nå skal han spille piano til thai-lovsanger! Mange har han aldri tidligere har hørt! Vi imponerer og imponeres av hverandre - og vil visst aldri gro helt fast.

"Misjonærer gjør ting de ikke kan hele tiden!"

Tomas Tveten romsterer allerede

Marias mage vokser. Det skyldes at det nærmer seg 27. oktober som er termin for tredjemann ut. Hun er nå 33 uker på vei. Inni magen er det et liv uten like. Gutten romsterer rundt, han sparker og slår, og iblant blir mammaen helt utkjørt av alt det innvendige bråket. Vi spår en aktiv krabat.

Navnetvalget er allerede avgjort. Tomas skal han hete. Det samme som Espens oldefar het. Diskusjonen i familien har som vanlig gått på om det skal være Tomas med eller uten -h. Ivrige blogglesere husker kanskje debatten som foregikk på bloggen for 3,5 år siden om Marte skulle skrives med -h eller ikke. Med mange mennesker til stede ble det loddtrekning, og Henrik trakk Marte uten -h. Denne gangen avblåser vi debatten før den er i gang. Vi konstaterer bare at her i familien gjør vi det så enkelt som mulig; Ingen unødvendige bokstaver skal få lure seg inn i våre navn.

Maria reiser i slutten av måneden til Bangkok der hun etterhvert skal føde. Espen og barna kommer 2 uker seinere og håper å rekke fødselen.